markedsstrukturen

Markedsstrukturen beskriver hvordan konkurransen er organisert i et marked, og omfatter antall aktører, deres størrelse og markedsmakt, produktdifferensiering samt barrierer for inn- og utgang. Den bestemmer i stor grad hva slags priser, tilbud og innovasjon man kan forvente i praksis.

De vanligste typene av markedsstruktur er perfekt konkurranse, monopolistisk konkurranse, oligopol og monopol. Perfekt konkurranse kjennetegnes av mange små aktører, homogene produkter, fri inn- og utgang og full informasjonsdeling, noe som fører til at prisen bestemmes av markedet og i lengden nærmer seg produksjonskostnader. Monopol oppstår når én leverandør dominerer markedet og setter prisene selv, ofte med betydelige inngangsbarrierer og potensiell effektivitetstap for samfunnet. Monopolistisk konkurranse har mange aktører som tilbyr differensierte produkter og gjør prisjusteringer, men barrierene er moderate. Oligopol består av få store aktører som trenger å ta hensyn til hverandres beslutninger, noe som kan føre til prisfastsettelse eller strategisk atferd som konkurransebegrensning.

Formen på markedsstrukturen påvirkes av faktorer som stordriftsfordeler, produktdifferensiering, teknologisk utvikling, regulering, kapitalbehov og inngangsbarrierer. Digitale plattformer og nettverkseffekter kan også endre konkurranseforholdene raskt ved å konsentrere markedet eller skape nye typer konkurranse.

Mål og målestokker for markedsstruktur inkluderer konsentrasjonsindekser som CR og Herfindahl-Hirschman-indeksen (HHI) for å måle konkurransedekningen. Disse målene har begrensninger og bør brukes sammen med kvalitativ vurdering av markedsdynamikk og informasjonsforhold.

Politikk tilpasset markedsstrukturen inkluderer konkurranselovgivning, fusjonsovervåkning, regulering i naturlige monopoler og tilgangsregulering for å sikre effektive priser, valg og innovasjon. I praksis er markeder ofte blandede, med varierende grad av konkurranse og regulering.