likabehandling

Likabehandling er et prinsipp og en praksis som har som mål at alle mennesker behandles likt og har like rettigheter, muligheter og tilgang til tjenester, uavhengig av kjønn, etnisk opprinnelse, religion, funksjonsevne, seksuell legning, alder, nasjonal opprinnelse eller annen status. Begrepet omfatter både direkte diskriminering og indirekte diskriminering, samt trakassering og andre former for urettferdig behandling som hindrer deltakelse og like muligheter.

I Norge er likabehandling regulert av likestillings- og diskrimineringsloven, som forbyr diskriminering på flere samfunnsområder, blant annet arbeidsliv, utdanning, bolig og offentlige tjenester. Loven krever også at offentlige myndigheter og arbeidsgivere aktivt arbeider for likebehandling og tilrettelegging, blant annet gjennom universell utforming, tilrettelegging for funksjonsevne og klare retningslinjer mot diskriminering.

Håndhevelse og veiledning er knyttet til statlige organer som Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda, som behandler klager, gir råd og kan treffe avgjørelser i diskrimineringssaker. Virksomheter og institusjoner oppfordres til å utarbeide policyer, give opplæring, etablere klagekanaler og gjennomføre tiltak som forebygger diskriminering og fremmer inkludering.

Likabehandling tar sikte på å fjerne hindringer, fremme inkludering og sikre deltakelse i samfunnet for alle. Utfordringer inkluderer subtile former for diskriminering, sammensatte identiteter og varierende håndhevingspraksis på tvers av sektorer. Konseptet er integrert i nordisk og europeisk likestillingsrett, og tolkningen skjer kontinuerlig i rettssystemet og av likestillingsorganer.