diskrimineringsloven

Diskrimineringsloven, formelt kjent som Likestillings- og diskrimineringsloven, er Norges sentrale lovverk for likestilling og forbud mot diskriminering. Loven ble vedtatt i 2017 og trådte i kraft 1. januar 2018, og den samler tidligere regler om kjønnslikestilling og anti-diskriminering til ett helhetlig system. Hovedformålet er å fremme like rettigheter og muligheter, samt å forhindre diskriminering på ulike samfunnsområder.

Omfang og virkeområde gäller både offentlige og private aktører. Loven gjelder i arbeidslivet, utdanning, varer og tjenester, bosted og andre livsområder hvor folk har behov for like behandling. Den beskriver hva som utgjør diskriminering og hva som regnes som forskjellsbehandling. Foretak, myndigheter og offentlige etater har plikter til å sikre likebehandling og tilrettelegging, blant annet for tilgjengelighet og tilpassede tjenester.

Beskyttede grunnlag inkluderer kjønn, kjønnidentitet og kjønnsuttrykk, etnisk bakgrunn, religion eller livssyn, funksjonshemming, seksuell legning, alderssituasjon og andre karakteristika som loven nevner. Loven skiller mellom direkte og indirekte diskriminering, og forbyr også trakassering og pålegg om å diskriminere. Positive tiltak og særskilte tiltak for å fremme likestilling kan være tillatt under visse vilkår.

Hvem som håndhever reglene, er Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Ombudet gir veiledning, behandler klager og kan påpeke behov for endringer hos virksomheter og offentlige organer, i tillegg til å kunne bidra til rettslige skritt. Dette gir rettslig beskyttelse og remedier som kompensasjon i tilfeller av diskriminering, samt pålegg om endringer for å sikre likebehandling.