kortdistansesystemer

Kortdistansesystemer refererer til kommunikasjons- eller styringssystemer som virker over korte avstander, vanligvis fra noen få centimeter opp til noen titalls meter, avhengig av teknologi og anvendelse. De kjennetegnes av lav effekt, rask tilkobling og behov for nærhet mellom enheter eller mellom bruker og enhet. Formålet er ofte identifikasjon, betaling, tilgang eller utveksling av data på kort avstand.

Teknologi og prinsipper som ofte brukes i kortdistansesystemer inkluderer nærfeltskommunikasjon og RFID, Bluetooth Low Energy (BLE), Zigbee, infrarød stråling og i enkelte tilfeller ultralyd. NFC (Near Field Communication) er en vanlig teknologi for kontaktløs betaling og adgangskontroll, typisk med kort rekkevidde på noen få centimeter. RFID dekker en rekke frekvenser og rekkevidder fra centimeter til flere meter avhengig av tag og leser. BLE og Zigbee brukes ofte i IoT- og hjemmeautomatiseringsløsninger, mens IR og ultralyd har tradisjonelt vært brukt i fjernkontroller og avstandsmestring.

Applikasjoner omfatter betaling og adgangskontroll (for eksempel kontaktløse kort og mobilbetaling), lager og logistikk (sporbarhet og merkeleser), helsesektoren (proximity- og sikkerhetssensorer), samt tilkoblede enheter i forbruker- og industrielle systemer. Fordeler inkluderer lavt energiforbruk, små fysiske formfaktorer og muligheter for sikkerhet og kryptering. Utfordringer inkluderer begrenset rekkevidde, risiko for avlytting eller feilaktig pairing, interferens og behov for samsvar med internasjonale standarder og regulatoriske krav.

Historisk har utviklingen blitt drevet av standardisering (for eksempel ISO/IEC 14443 for kontaktløse kort og ulike RFID-standarder) og av fremveksten av korte rekkevidde trådløse teknologier som BLE og NFC. Pågående innovasjon fokuserer på økt sikkerhet, pålitelighet og interoperabilitet mellom enheter og systemer.