kontaktløs

Kontaktløs refererer til teknologi og betalingsmetoder som gjør at data kan utveksles mellom et kort, en mobilenhet eller en tag og en leser uten fysisk kontakt. Den vanligste utformingen bruker nærfeltkommunikasjon (NFC) eller RFID. NFC har kort rekkevidde, ofte noen få centimeter, og brukes i de fleste kontaktløse betalingsløsninger i dagligvarebutikker og kollektivtransport.

Hvordan det virker: Enheten bærer et identifikasjons- eller betalingskortutstyr eller token; når den holder seg nær leseren, etableres en radiokommunikasjon og kryptografisk autentisering foregår. Tokenisering betyr at det opprinnelige kortnummeret ikke nødvendigvis sendes, men en midlertidig kode brukes.

Anvendelsesområder: Betaling i butikker og på nett via NFC-baserte løsninger (for eksempel kontaktløse kreditt- og debetkort og mobilwallets). Offentlig transport og billettering. Adgangskontroll for bygninger og anlegg. Mer generelt, identifikasjon og sporbar billettering i arrangementer og services.

Sikkerhet og personvern: Transaksjoner beskyttes gjennom kryptografi og tokenisering; ofte kreves PIN eller biometrisk godkjenning for kjøp over visse grenser. Risikoer inkluderer potensielle former for misbruk som reléangrep, og tap av enhet. For å motvirke dette gjelder kort og enheter med innlåtte sikkerhetstiltak og kontroller, og regelverk som omhandler betalingsteknologi og personvern.

Fordeler og utfordringer: Økt bekvemmelighet, raskere transaksjoner og redusert berøring av overflater har vært sentrale drivkrefter for utbredelsen av kontaktløs betaling og tilgang. Begrensninger inkluderer varierende aksept hos utsalgssteder, avhengighet av infrastruktur og potensielle personvernutfordringer.