kontrolllogikken

Kontrolllogikken er den delen av et system som styrer operasjoner basert på sensorinndata og intern tilstand. Den avgjør hva som skal gjøres, når det skal gjøres og i hvilken rekkefølge, ved å implementere en beslutnings- eller tilstandsmodell. Kontrolllogikk skiller seg fra ren data- eller beregningslogikk ved at hovedoppgaven er å orkestrere handlinger og styre sekvensielle prosesser.

Kontrolllogikk deles vanligvis i kombinatorisk og sekvensiell kontrolllogikk. Kombinatorisk kontrolllogikk avhenger av dagens innganger uten å bruke tidligere tilstand, mens sekvensiell kontrolllogikk også tar hensyn til historikk og tilstand for å avgjøre neste tilstand. En vanlig modell er en endelig tilstandsmaskin, ofte beskrevet som Moore- eller Mealy-maskin, hvor tilstanden og inndataene bestemmer utdata og neste tilstand.

Design av kontrolllogikk bruke ofte tilstandsdiagrammer, sannhetstabeller og logikksyntese. I maskinvare ligger kontrollen til enheten som styrer operasjoner i en prosessor eller i andre logiske kretser; i programvare implementeres kontrolllogikk gjennom styringsstrukturer, tilstandsmaskiner og hendelseshåndtering. Metodene inkluderer top-down design, abstraksjon og verifisering for å sikre deterministisk oppførsel.

Anvendelsesområder inkluderer innebygde systemer, industriell automasjon, robotikk og sikkerhetskritiske systemer. Viktige hensyn inkluderer tidsbestemthet og determinisme, pålitelighet og feiltoleranse, samt riktig synkronisering mellom komponenter. Verifikasjon og validering, simulering og formell bevis brukes for å sikre korrekt kontrolllogikk og å avdekke feil tidlig i utviklingsløpet.