kjernehylsteret

Kjernehylsteret, også kjent som kjernemembranen, er en dobbel membran som omgir cellekjernen hos eukaryote organismer og skiller kjernen fra cytoplasma. Den regulerer utvekslingen av molekyler mellom kjernen og cytoplasma ved hjelp av kjerneporer.

Det består av to membraner: en indre og en ytre. Den ytre membranen er ofte forbundet med det endoplasmatiske retikulumet. Mellom membranene ligger kjernens lamina, et nettverk av laminer som gir mekanisk støtte og bidrar til å organisere kromatin og kjernens arkitektur. Den indre membranen binder proteiner som binder kromatin og laminer, og hjelper med å opprettholde kjernens struktur. Kjerneporene stikker gjennom begge membraner og regulerer transport av proteiner, RNA og andre molekyler mellom kjernen og cytoplasma. Den ytre membranen og lamina kommuniserer med cytoskjelettet gjennom LINC-komplekser (SUN- og nesprin-proteiner), noe som kobler kjernen mekanisk til cytoplasma.

Funksjoner inkluderer beskyttelse og organisering av genetisk materiale, regulering av kromatinstruktur og transkripsjon, samt deltakelse i DNA-replikasjon og reparasjon. Kjerneporene tillater selektiv transport og er sentrale for riktig cellefunksjon; samspillet med cytoskjelettet bidrar også til mekanisk integritet og signaloverføring mellom kjernen og resten av cellen.

Dynamikk: i mange dyreceller brytes kjernehylsteret ned under mitose og rekonstitueres etter celledeling; i organismer med lukket mitose forblir kjernen ofte intakt. Mutasjoner i kjernenhylsterproteiner, særlig laminer, er knyttet til kjernehylster-relaterte sykdommer som Emery-Dreifuss muskeldystrofi og enkelte lipodystrofi-tilstander, og forskning på kjernehylsteret bidrar til forståelse av aldring og sykdom, samt mekanisk kommunikasjon mellom kjerne og cytoplasma.