innhentingspunkter

innhentingspunkter er faste øyeblikk i en prosess hvor informasjon, dokumenter eller data hentes inn fra individer eller organisasjoner. De fungerer som eksplisitte kontrollpunkter for å sikre at nødvendige input innhentes, for eksempel ved innhenting av tilbud i offentlige anskaffelser, under datainnsamling i en studie eller ved innhenting av samtykke og nødvendige opplysninger i administrative prosesser. Begrepet brukes på tvers av sektorer som offentlig forvaltning, innkjøp, forskning og informasjonsstyring. Pluralformen er innhentingspunkter; entall er innhentingspunkt.

Disse punktene beskrives i prosessdokumentasjon med hva som skal innhentes, hvem som har ansvaret, hvilken metode som benyttes, tidspunkt og eventuelle personvern- eller sikkerhetskrav. Effektive innhentingspunkter er tydelige, repeterbare og i samsvar med relevante lover og retningslinjer, og de legger til rette for sporbarhet og datakvalitet ved å redusere uklarheter om hva som må samles inn og når.

Etymologi: ordet stammer fra verbet innhente (å skaffe/å få inn) og substantivene innhentings og punkt i flertall.

Praktisk bør innhentingspunkter planlegges med fokus på dataminimering, samtykkehåndtering og oppbevaringsrutiner, og de bør integreres med informasjonssikkerhet og arkivering. Når man utformer dem, bør man ivareta åpenhet for respondenter, redusere belastning og sikre samsvar med regelverk og interne styringssystemer.

Se også relaterte begreper som innhenting, datainnsamling og samsvar med regelverk.