informasjonsgrunnlag

Informasjonsgrunnlag er grunnlaget av data, fakta og kildeinformasjon som brukes som beslutningsgrunnlag i områder som politikk, forvaltning, forskning eller rapportering. Begrepet understreker at konklusjoner og tiltak bør hvile på et dokumentert og verifiserbart evidensgrunnlag, ikke på antakelser eller ufullstendig informasjon.

Et informasjonsgrunnlag omfatter ofte kvantitative data, kvalitative beskrivelser, juridiske eller regulatoriske dokumenter, fagfellevurderte publikasjoner, rapporter, statistikk, målinger og ekspertenes vurderinger. Viktige kvalitetsaspekter er pålitelighet, aktualitet, relevans, fullstendighet og transparens i kildebruk. Et godt informasjonsgrunnlag inkluderer også metodiske beskrivelser og vurdering av usikkerhet, slik at beslutninger kan etterprøves og oppdateres ved behov.

I praksis brukes informasjonsgrunnlag i planlegging, evaluering og risikovurdering, samt i offentlig forvaltning og næringsliv. Det legger til rette for å dokumentere hva beslutninger hviler på, og for å sikre sporbarhet og ansvarlighet. Behandling av personopplysninger og overholdelse av personvern er ofte en del av å opprettholde et forsvarlig informasjonsgrunnlag.

Utfordringer inkluderer datakvalitet, tilgjengelighet av kilder, motsetningsfylt informasjon og bias. For å styrke grunnlaget benyttes metoder som triangulering, dokumentasjon av kildevalg, åpenhet om begrensninger og jevnlig oppdatering av data og analyser.