indånding

Indånding, eller inhalasjon, er den delen av respirasjonen der luft trekkes ned i lungene. Sammen med utånding utgjør den den sykliske prosessen som sørger for gassutveksling mellom kroppen og omgivelsene. I friske voksne skjer innåndingen ved at mellomgulvet trekker seg ned og brystkassen løftes, noe som skaper et undertrykk i brysthulen og trekker luft inn gjennom luftveiene.

Luftveiene leder luften fra nesen eller munnen gjennom svelget og strupehodet, videre i trakea og ned i bronkialtreet til alveolene, de små luftsekkene i lungene. I alveolene skjer gassutvekslingen: oksygen diffunderer inn i blodet mens karbondioksid diffunderer ut og pustes ut. Blodet frakter oksygen til vevet via hemoglobin i røde blodceller.

Kontrollen av innånding skjer hovedsakelig i respirasjonssenteret i forlengede marg og i pons i hjernestammen. Kjemoreseptorer måler CO2-nivå, pH og oksygen i blodet og sender signaler som justerer pustefrekvens og dybde. Økt CO2 eller lavt pH stimulerer til raskere og dypere pust for å opprettholde gassbalansen.

Variasjonene i pusting omfatter normal pust (eupné), dypere eller raskere pust ved aktivitet, stress eller sykdom. Inhalasjon brukes også som legemiddelleveranse, særlig i behandling av astma og KOLS, ved hjelp av inhalatorer eller nebulisatorer som leverer bronkodilatorer eller andre medisiner direkte til lungene.

God luftkvalitet og riktig pusteteknikk støtter effektiv indånding, mens røyking, infeksjoner og luftveisplager kan forstyrre prosessen.