bronkodilatorer

Bronkodilatorer er legemidler som fører til avslapning av glatt muskulatur i bronkiene, noe som gjør luftveiene bredere og bedrer luftstrømmen. De brukes særlig ved obstruktive luftveissykdommer som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOL). Hensikten er enten lindring av akutte symptomer eller som vedlikeholdsbehandling, avhengig av type og sykdom.

Virkningsmekanisme og hovedgrupper: Bronkodilatorer virker ved å redusere bronkonstriksjon gjennom ulike mekanismer. Beta-adrenerge agonister (bronkodilatorer av typen SABA og LABA) øker cAMP i glatt muskulatur, noe som fører til avslapning. Antikolinergika hindrer muskarinske reseptorer og reduserer parasympatisk stimuli til bronkiene. Methylxanthiner, som theophylline, virker ved å inhibere fosfodiesterase og øke cAMP, med tilleggseffekter som av-og til antiinflammatoriske virkninger. Mange bronkodilatorer brukes i ulike kombinasjoner avhengig av diagnose og behov.

Typer og eksempler: Short-acting beta-agonists (SABA) som salbutamol brukes som rask lindring ved astma og KOL. Long-acting beta-agonists (LABA) som salmeterol og formoterol brukes som vedlikeholdsbehandling, ofte i kombinasjon med inhalasjonssteroider (ICS). Antikolinergika som ipratropium (korttidsvirkende) og tiotropium (langtidsvirkende) brukes særlig ved KOL, og i noen tilfeller astma som tillegg. Theophylline brukes mindre ofte i dag, på grunn av smalt terapeutisk vindu og flere interaksjoner. Inhalasjonsformer (metered-dose inhaler eller tørre pulverinhalatorer) er vanligst, men legemidler kan også gis oralt eller intravenøst i spesielle situasjoner.

Sikkerhet og vurderinger: Vanlige bivirkninger inkluderer tremor, hodepine og takykardi ved beta-agonister, munntørrhet ved antikolinergika, samt potensielle systemiske effekter ved theophylline. Inhalasjon gir vanligvis færre systemiske bivirkninger enn systemisk administrasjon. Behandling bør tilpasses av helsepersonell, med oppfølging av effekt, toleranse og interaksjoner.