brysthulen

Brysthulen, også kalt thorax, er kroppens midtre hule i brystkassen. Den er avgrenset av brystveggen foran, ryggraden bak, diafragma i bunnen og thoraxåpningen øverst. Brysthulen består av to pleurale hulrom, hvert rundt en lunge, og et sentralt mellomrom kalt mediastinum som inneholder hjertet og tilstøtende strukturer.

Pleura består av en visceral pleura som følger lungens overflate og en parietal pleura som linjer brystveggen og diafragma. Mellom disse ligger pleurahulen, som normalt inneholder en liten mengde væske for glidning mellom lungene og brystveggen. Mediastinum gir rom for hjertet, perikard, thymus (spesielt hos barn), spiserør, luftrør og store blodkar som aorta og vena cava.

Lungene ligger i hver sin pleurahodet og utvider seg i brysthulen når man puster inn. Diafragma og mellomgulvsmuskulaturene bidrar til å øke brystvolumet under innånding, mens utpust ofte skjer passivt. Nerver og blodtilførsel når thorax via blant annet n. phrenicus (diaphragma), interkostalnervene og n. vagus; blodforsyning kommer fra aorta og dens avgreninger, inkludert bronchiale arterier og brystveggarterier, og dreneres gjennom venevesker til vena cava og azygos-systemet.

Vanlige kliniske forhold som kan påvirke brysthulen inkluderer pneumothorax (luft i pleurahulen), pleuravæske, hemothorax og mediastinale svulster. Behandlinger kan omfatte thoracentesis, drenasje eller thoracostomi for å avlaste trykk og fjerne væske eller luft.