hjerneslagrisiko

Hjerneslagrisiko er sannsynligheten for å få hjerneslag i løpet av en gitt periode. Risikoen varierer mellom personer og påvirkes av alder, kjønn, genetiske faktorer og livsstil samt eksisterende sykdommer. Medisinsk kunnskap brukes til å identifisere personer med høy risiko og til å iverksette forebyggende tiltak.

Viktige risikofaktorer deles ofte i ikke-modifiserbare og modifiserbare. Ikke-modifiserbare faktorer inkluderer høy alder, mannlig kjønn og familiehistorie for hjerneslag eller hjerte- og karsykdommer. Modifiserbare faktorer omfatter høyt blodtrykk, diabetes, røyking, høyt kolesterol, overvekt, fysisk inaktivitet, usunn kost, alkoholforbruk og atrieflimmer. Forpliktelser som tidligere slag eller TIAs (transitorisk iskemisk anfall) og kardio-vaskulære tilstander som innsnevring av halsarterier (carotisk stenose) øker også risikoen.

Kartlegging og risikoskårer. Hjelpemidler som risikoskalorer anvendes i primærhelsetjenesten for å vurdere kort- og langsiktig risiko. Eksempler inkluderer ABCD2-skjemaet for risiko etter TIA i de første dagene og Framingham-stroke risk score for generell langsiktig risiko. Noen verktøy er spesifikke for tilfeller som atrieflimmer (CHADS-VASc brukes for å vurdere stroke-risiko ved AF). Risikoestimatene hjelper legen til å avgjøre behov for behandling og livsstilsendringer.

Forebygging. Hovedmål er å redusere modifiserbare faktorer: kontroll av blodtrykk, passende behandling av diabetes og høyt kolesterol, røykeavvenning, vektreduksjon, regelmessig fysisk aktivitet og moderat alkoholinntak. Medikamentell forebygging kan være antikoagulasjon ved atrieflimmer eller antitrombotisk behandling ved andre indikasjoner, samt statiner for kolesterolsenkning. Carotid- eller annen vaskulær intervensjon kan vurderes ved betydelig innsnevring.

Dette gir et rammeverk for å forstå og redusere hjerneslagrisiko gjennom livsstil, medisinsk behandling og regelmessig oppfølging.