intervensjon

Intervensjon er en handling der noen går inn i en pågående situasjon for å påvirke utfallet. Ordet kommer fra latin inter- («mellom») og venire («å komme»), og betegner noe som foregår mellom parter eller mellom en situasjon og dens utfall.

I medisinske og helserelaterte sammenhenger brukes intervensjon om tiltak som diagnostisering, behandling eller forebygging av sykdom eller skade. Rådgivning, kirurgiske inngrep, medikamentelle behandlinger og rehabiliteringsprogrammer er typiske eksempler. En intervensjon innebærer ofte planlegging, informert samtykke, vurdering av fordeler og risiko, og monitorering av effekt.

Innen psykologi, barne- og familievern og sosialt arbeid gjelder intervensjon som krisehåndtering, atferdsendring og støttetiltak for å avhjelpe eller forhindre forverring av problemer. Eksempler er kriseintervensjon, forebyggingsprogrammer for barn, og familie- eller skolebaserte tiltak. Effektiviteten avhenger av tid, målretting og samarbeid mellom brukere og tjenesteapparat.

I internasjonale og politiske kontekster innebærer intervensjon tiltak eller handlinger fra en stat eller internasjonal aktør som griper inn i en annen stats anliggende. Dette kan være diplomatisk press, sanksjoner eller humanitær hjelp, og i ekstreme tilfeller militær intervensjon. Slike inngrep vekker ofte debatt om folkerett, suverenitet og etikk.

Etiske og praktiske vurderinger er sentrale: frivillighet og samtykke der mulig, risiko for utilsiktede konsekvenser, og behovet for evaluering av effekt. Intervensjoner bør være tidsavgrensede, målrettede og basert på beste tilgjengelige kunnskap.

Intervensjon er dermed en bred betegnelse for å gripe inn for å endre situasjoner på flere nivåer og i ulike sektorer.