atferdsendring

Atferdsendring er prosessen der en person endrer eller former sin oppførsel over tid. Det kan innebære å redusere uønsket atferd eller å etablere nye vaner som anses mer hensiktsmessige. Endringen kan være frivillig eller støttet av ytre tiltak, og den påvirkes av kognitive, emosjonelle og miljømessige faktorer.

Flere teoretiske rammeverk brukes for å forstå og legge til rette for atferdsendring. Eksempler er transtheoretiske modellen med stadier av endring (frem mot, forberedelse, handling, vedlikehold), Health Belief Model, og COM-B modellen (kapasitet, mulighet, motivasjon). Operant betinging og sosiale påvirkninger spiller også en rolle. Ingen enkelt metode fungerer like godt for alle; individuelt tilpassede tilnærminger har ofte større effekt.

Faktorer som påvirker atferdsendring inkluderer motivasjon, mestringsopplevelse, tro på effekt, sosiale normer, disiplin, mestring av ferdigheter, belønning og miljømessige stimuli. Miljøet kan støtte endringen gjennom tilgjengelighet av ressurser, påminnelser og mindre fristelser.

Vurdering av atferdsendring innebærer ofte selvrapportering, observasjon, digitale spor, og vurdering av relevante utfall. Etiske hensyn som personvern og frivillighet er grunnleggende i forskning og praksis.

Effektive tiltak kombinerer kunnskap med ferdighetstrening, målsetting, tilbakemelding og sosial støtte, samt endringer i omgivelser og tilgjengelighet av ressurser. På overordnet nivå kan også policy- og samfunnsforhold støtte varig endring, som skatte-/avgiftsløsninger, merking og tilgjengeliggjøring av sunnere alternativer.

Typiske kontekster dreier seg om helseadferd (røyke­slutt, fysisk aktivitet, kosthold), trafikk- og sikkerhetsadferd, samt arbeids- og skolemiljø.