grunnvannsforbruk

Grunnvannsforbruk refererer til den mengden grunnvann som trekkes ut av underjordiske akviferer for menneskelig bruk i en gitt periode. Det måles ofte som volum per år, ofte i kubikkmeter, og omfatter uttak fra brønner, pumpestasjoner og andre vannuttak. Grunnvann brukes som drikkevann, til vanning i landbruket, i industriell og kommersiell prosesstyring, og i energisektoren der vann brukes til kjøling og prosesser.

De viktigste brukerne av grunnvann er husholdninger, landbruk, industri og offentlige tjenester, samt energi- og næringsmiddelindustrien. Grunnvannsforbruk påvirkes av faktorer som befolkningsvekst, økonomisk aktivitet, infrastruktur, teknologi og klima. Tilgang til nedbør og infiltrasjon bidrar til gjenfylling av akviferer, mens uttak, fordamping og naturlig avrenning trekker ned beholdningen. Historisk sett kan kombinasjonen av høyt uttak og lavt tilsig føre til fall i grunnvannsnivåene.

Konsekvenser av overforbruk inkluderer senkning av vannstanden i akviferer, forringet vannkvalitet på grunn av opphavnede hydrauliske forhold eller intrusjon av forurensninger, og i enkelte kystområder risiko for saltvannsintrusion. Økologiske effekter kan omfatte påvirkning på våtmarks- og økosystemtjenester som er avhengige av stabilt grunnvannsnivå.

Forvaltning av grunnvannsforbruk innebærer tillatelser og overvåking av uttak, vurdering av vannbalansen og tiltak for effektivisering og gjenfylling av akviferer. Tiltak kan være vannbesparende teknologi, pris- og insentivordninger, samt planer for å sikre bærekraftig bruk over tid. Data og prognoser hentes fra nasjonale og regionale myndigheter som overvåker uttak, tilsig og akviferstatus, ofte via hydrogeologiske modeller og nasjonale statistikker.