geovitenskapen

Geovitenskapen er en samlebetegnelse for naturvitenskapelige disipliner som studerer Jorden, dens materialer, struktur og historie, samt de fysiske, kjemiske og biologiske prosessene som former planeten. Felles mål er å forklare hvordan jordens systemer fungerer og hvordan tidligere forhold kan tolkes fra geologiske og geokjemiske spor.

Hovedgrenene inkluderer geologi (studier av bergarter, mineraler, jord og fossile rester), geofysikk (undersøker jordens fysiske egenskaper ved hjelp av seismikk, magnetisme og gravity), geokjemi (forholdet mellom geologiske materialer og kjemiske prosesser), hydrologi og havforskning, meteorologi og klimavitenskap, samt geomatikk og geoinformatikk som bruker kart, GIS og fjernmåling for å kartlegge og modellere jord og miljøer.

Metodene omfatter feltobservasjoner, prøvetaking i naturen og laboratorieanalyser, radiometrisk datering, isotopstudier, geofysiske målinger, seismikk, geokjemiske analyser og fjernmåling fra satellitter og fly. Dataene integreres i modeller og tolkninger som kan være historiske (geologisk tid) eller prediktive (ressursstatus, risiko og klima).

Anvendelser inkluderer leting etter og forvaltning av naturressurser, vannforvaltning og grunnvannssikkerhet, kartlegging og overvåking av miljø og klima, naturfarevarsling (jordskred, flom, vulkanutbrudd), kulturarv og infrastrukturbeskyttelse.

Utdanning og forskning i geovitenskapen foregår ved universiteter og forskningsinstitutter verden over. Feltet er tverrfaglig og kobler geovitenskapene med fysikk, kjemi, biologi, miljøvitenskap og ingeniørfag for å forstå og håndtere jordens systemer.