havforskning

Havforskning, eller havografi, er den vitenskapelige studien av verdenshavet, dets fysiske, kjemiske, biologiske og geologiske egenskaper og prosesser, samt havets forhold til atmosfæren, fastlandet og biosfæren. Målet er å forstå havets rolle i klimasystemet, vær og økosystemer, og å støtte bærekraftig forvaltning av havområder.

Fagfeltet deles vanligvis inn i flere disipliner. Fysisk havforskning undersøker strømmer, bølger, tidevann, varme- og transportsprinsipper, blanding og havnivå. Kjemisk havforskning ser på salinitet, næringsstoffer, karbonkjemi og havforsuring, sporstoffer og vannets kjemiske lagdeling. Biologisk havforskning fokuserer på marine økosystemer, produktivitet, arters mangfold og fiskerier samt korall- og mangrofeøkosystemer. Geologisk havforskning studerer havbunnen, sedimenter, plate-tektonikk og paleoekologi.

Metoder og data samles gjennom fartøy og måleutstyr som boierer, målelenker og havbunnsmålere, samt autonome plattformer som Argo-gyter, glidere og AUV-er. Satellittbaserte observasjoner gir bred dekning. Data deles via vitenskapelige nettverk og modeller brukes for å simulere havprosesser og forutsi utvikling. Internasjonale programmer og nettverk som Global Ocean Observing System (GOOS) bidrar til koordinering og datadeling.

Historisk har havforskning utviklet seg fra tidlige sjøfartsbaserte undersøkelser til moderne tverrfaglig forskning og globale overvåkningssystemer. Forskningen gir innsikt som er viktig for klimapolitikk, værvarsling, fiskeriforvaltning og beskyttelse av marine ressurser og økosystemer.