fyllinger

Fyllinger, eller tannfyllinger, er en tannrestaurering som brukes for å gjenoppbygge tannens form og funksjon når tannvev har gått tapt ved karies eller skade. Restoreringen fyller ut hull eller skadde områder og bidrar til å beskytte pulpa og opprettholde bittets kontakt og tyging.

Materialer: De vanligste fyllingsmaterialene er amalgam (merkuriumlegering), komposittresin (tannfarget plast), keramiske fyllinger og glassionomer. Amalgam har lang holdbarhet og lav pris, men har en metallisk farge og er mindre estetisk. Kompositter gir bedre estetikk og kan brukes både i fram- og baktenner, men kan være dyrere og i noen tilfeller mindre slitesterke. Keramiske fyllinger og inlays/onlays av porselen gir god estetikk og slitestyrke, men krever ofte mer tannsliping og er dyrere. Glassionomer frigir fluor og binder til tannsubstans, men har vanligvis lavere mekanisk styrke og levetid i store fyllinger.

Prosedyren: Etter lokalbedøvelse fjerner tannlegen skadet vev og karies, former tannsubstansen og påfører fyllingsmaterialet. Kompositter herdes med en spesiell lys eller laminasjonsenhet, mens andre materialer herdes naturlig. Fyllingen blir deretter formet, tilpasset bittet og polert for å unngå grovhet og plakkansamling.

Holdbarhet og vedlikehold: Levetiden varierer med materiale, plassering og belastning, og ligger ofte mellom 5 og 15 år. Regelmessige kontroller og god munnhygiene er viktig for å forlenge fyllingens levetid. Sprukne eller slitte fyllinger kan kreve utskiftning.

Sikkerhet: Amalgam inneholder kvikksølv og har blitt gjenstand for debatt. De fleste faglige organer anser fyllinger som trygge for de fleste pasienter, men noen land anbefaler å unngå amalgam hos gravide kvinner og små barn, og enkelte personer kan utvikle allergiske reaksjoner mot metall.