funktionalismin

Funktionalismen (funksjonalismen) er en tverrfaglig tilnærming som ser fenomener som deler av et større system, hvor hvert element antas å ha en bestemt funksjon som bidrar til helhetens stabilitet, effektivitet eller betydning. Begrepet brukes i ulike disipliner med ulike spørsmål og metoder, men felles er vektlegging av hvorfor noe eksisterer i forhold til hva det gjør i systemet det inngår i.

I arkitektur og design er prinsippet at bygg og rom skal utformes ut fra bruken de skal ha. Dette ligger bak uttrykket form følger funksjon, og hadde stor innflytelse i tidlig moderne arkitektur. Kjente bidragsytere inkluderer verdier fra Louis Sullivan i USA, samt Le Corbusier, Ludwig Mies van der Rohe og Walter Gropius i Europa, som alle koblet enkelhet, rasjonalitet og brukervennlighet til estetikk.

I sosiologi og antropologi ser funksjonalismen samfunnet som et system av sammenhengende deler som bidrar til sosial orden og integrasjon. Durkheim og senere structurale funksjonalister som Radcliffe-Brown og Talcott Parsons fokuserte på hvordan institusjoner og normer opprettholder stabilitet. I kulturell funksjonalisme hadde Bronisław Malinowski en sentral rolle ved å undersøke hvordan kulturelle praksiser oppfyller menneskelige behov. Kritikk kommer fra konflikt- og kritisk teori, som peker på urettferdighet og maktforhold, samt fra ulike alternative forklaringsmodeller av kultur og sosial dynamikk.

Innen psykologi og filosofi har funksjonalismen som teori om sinnets tilstander definert disse ut fra deres funksjonelle rolle: hvordan de avhenger av sanseinntrykk, atferd og andre mentale tilstander. Tilhengerne inkluderer Hilary Putnam og Jerry Fodor, og idéen om at mentale tilstander kan realiseres på ulike måter i forskjellige organismer.

I lingvistikk finnes funksjonalistiske retninger som vektlegger språkets praktiske og kontekstuelle betydning. Systemisk funksjonell lingvistikk (Halliday) studerer hvordan språk fungerer som sosialt middel for kommunikasjon og mening, i motsetning til mer formelle tilnærminger som fokuserer på abstrakte syntaktiske regler.

Funktionalismen har blitt kritisert for å legitimere teleologiske forklaringer og for å underkommunisere historiske og maktbaserte faktorer. Den forblir en innflytelsesrik referanseramme i flere fag, men møttes avvikende teorier som har utvidet eller utfordret den.