fordelvejning

Fordelvejning er en beslutningsanalysemetode som brukes til å sammenligne alternativer ved å vurdere de forventede fordelene, omkostninger og risici og deretter uttrykke dem i en strukturert, ofte kvantitativ form. Begrepet brukes i danske tekster til å beskrive en systematisk avvejning av kriterier og vekter som gir en samlet score eller rangering av alternativene.

Metode: Prosessen følger typisk disse trinnene: fastsett mål; identifiser mulige valgmuligheter; bestem kriterier (fordele, omkostninger, risiko, gennemførlighet, samfundspåvirkning); kvantifiser kriteriene der det er mulig (økonomiske verdier eller poeng); tildel vekter som reflekterer kriterienes relative betydning; aggregér resultatene ved hjelp av en valgt metode (som enkel additiv vekting eller mer formell multi-kriterie beslutningsanalyse). Følsomhetsanalyse tester hvordan resultatene endres med ulike vekter eller data.

Anvendelser: Fordelvejning brukes i offentlig forvaltning, byplanlegging, miljøvurderinger og virksomhetsbeslutninger for å støtte gjennomsiktige sammenligninger av prosjekter eller policyer og å dokumentere beslutningsgrunnlaget.

Fordeler og begrensninger: Metoden gjør avveininger eksplisitte, forbedrer gjennomsiktigheten og tar høyde for flere mål. Begrensninger inkluderer subjektivitet i vekting, datakvalitet og risiko for at komplekse spørsmål forenkles; verdifastsettelse av ikkemarkeds effekter kan være utfordrende.

Eksempel: Ved valg av ny skolebygg kan alternativene vurderes etter omkostninger, elevutbytte, miljøpåvirkning og samfunnsmessig aksept. Etter scoring og vekting kan ett alternativ fremstå som foretrukket, men resultatene avhenger av vekting og må åpent diskuteres av interessenter.

Se også: kost-nytte-analyse, multi-kriterie beslutningsanalyse, beslutningsanalyse.