feilredundans

Feilredundans er et prinsipp innen design og systemarkitektur som går ut på å innføre redundans for å opprettholde funksjon ved feil eller svikt. Hensikten er å øke tilgjengeligheten og bevare data og kontroll, også når enkelte komponenter svikter. Feilredundans brukes i både tekniske systemer og programvare, og fokuserer ofte på å unngå enkeltfeil som kan lamme en hel tjeneste.

Det finnes ulike tilnærminger. Materiell redundans innebærer duplisering av komponenter eller hele enheter (for eksempel doble strømforsyninger eller hot-swappable moduler) og kan omfatte N-modular redundans. Informasjonsredundans bruker feiloppdagings- og korrigeringskoder (paritet, CRC, ECC) for å oppdage eller rette feil i lagrede eller overførte data. Programvarebasert feilredundans innebærer dupliserte tjenester, feilfinning og stemmegivning (quorum) eller konsensus mellom noder.

Viktige prinsipper er også mangfold (diversity) for å unngå felles feil i flere deler av systemet og failover- eller fail-safe-mekanismer som automatisk tar over ved svikt. Eksempler på teknikker inkluderer RAID og erasure coding i lagring, ECC i RAM, checksumer og CRC i kommunikasjonskanaler, samt overvåking og tidsstyrt watchdog.

Anvendelsesområdet for feilredundans inkluderer luftfart og romfart, bilindustri, medisinsk utstyr og datasentre. Kostnader, vekt, kraftforbruk og systemkompleksitet er viktige avveininger, og det må tas hensyn til sikkerhetskrav og vedlikeholdbarhet. God design søker å balansere tilgjengelighet, ytelse og pålitelighet mot kostnader og risiko for andre feilkilder.