feilmoduler

Feilmoduler er modulære komponenter i programvare og systemdesign som er ment å oppdage, isolere, dempe og gjenopprette fra feil. De inngår i prinsipper for feiltoleranse og resilience, og har som mål å begrense feilspredning og opprettholde systemfunksjonalitet under avvik.

Ordet kommer fra norsk feil og modul, og brukes særlig i arkitektur- og utviklingsmiljøer som fokuserer på pålitelighet i kompleks programvare og kritiske infrastruktursystemer.

Kjennetegn ved feilmoduler er at de kapsler inn feilhåndtering i en tydelig grense, har veldefinerte grensesnitt, og ofte støtter konfigurerbare terskler, observasjon og logging. De kan implementere mønstre som circuit breaker, retry, timeouts, fallback eller tilstandsmaskinbasert endring av oppførsel. Feilmoduler bidrar til å begrense skadeomfanget ved feil og gjør det lettere å måle og feilsøke driftssituasjoner.

Anvendelser inkluderer programtjenester, innebygde systemer, industriell automasjon og andre sikkerhetskritiske domener. Eksempler er en feilmodul som aktiverer et circuit breaker når en avhengig tjeneste blir marginalt treig eller feil, en watchdog-feilmodul som reseter eller omstarter en enhet ved hvile eller systemfeil, og en datavalideringsmodul som avviser ugyldige data og starter mottiltak.

Design og vurderinger: Granularitet, grensesnitt, avhengigheter og overvåking er sentralt. Fordeler må balanseres mot kostnader, ytelsesbelastning og risiko for misconfigurasjon eller skjulte feil som ikke fanges opp av feilmodulen.

Se også: feiltoleranse, unntakshåndtering, resilens, sivil engineering, chaos engineering.