fallsikring

Fallsikring omfatter tiltak, metoder og utstyr som hindrer eller begrenser fall fra høyder, og som reduserer risiko for skader eller dødsfall ved arbeid i høyden. Dette gjelder bygg- og anleggsarbeid, industri, takvedlikehold, kraftlinjer og andre situasjoner der arbeidstakere må beskyttes mot fall.

Til tiltakene deles ofte i kollektive og personlige. Kollektive tiltak består av rekkverk, stillas, avsperringer og andre barrierer som hindrer fall. Personlige tiltak er utstyr som bæres av den enkelte og brukes når kollektive løsninger ikke gir tilstrekkelig beskyttelse; det dekker både fall arrest og fall restraint.

De viktigste personlige produktene er fallsele, forbindelsesutstyr som karabiner og energidempere, samt godkjente ankepunkter. Hjelm og vernesko er også vanlig nødvendig beskyttelse.

Før arbeid i høyden starter, må det gjennomføres en risikovurdering og fallsikringsplan. Utstyret må være merket og i forskriftsmessig stand. Daglige visuelle kontroller utføres før hver vakt, og periodiske inspeksjoner av utstyr må gjennomføres. Opplæring og en redningsplan er påkrevd.

Reguleringene varierer etter land, men fallsikring i Norge faller inn under Arbeidsmiljøloven og relevante forskrifter utarbeidet av Arbeidstilsynet. Europeiske standarder som EN 361 (personlig fallsikring), EN 795 (ankerpunkter) og EN 363 (fall-arrestutstyr) gjelder for utstyr og systemer.

Feil bruk eller manglende vedlikehold kan gjøre utstyret ineffektivt og forårsake skader. Derfor er riktig opplæring, regelmessig kontroll og en redningsplan essensielle deler av fallsikringssystemet.