erstatningsteknikker

Erstatningsteknikker er metoder der deler av et system blir erstattet med andre komponenter eller verdier for å gjøre analyser, modellering eller syntese enklere. Begrepet brukes i ulike fagfelt og har ofte til hensikt å håndtere kompleksitet, mangler eller endringer i materialer og data.

I matematikk og anvendt matematikk refererer erstatning ofte til substitusjonsteknikker som u-substitution i integrasjon, der en variabel erstattes av en annen for å forenkle integranden, eller endring av variabler i ligninger. I algebra og differensialligninger brukes substitusjon også for å løse systemer ved å uttrykke en variabel i termer av en annen og deretter sette inn i andre ligninger.

I organisk kjemi beskriver erstatningsreaksjoner situasjoner der ett atom eller en gruppe i et molekyl blir erstattet av en annen, for eksempel substitusjonsreaksjoner av typen SN1 og SN2. Mekanismen påvirkes av struktur, løselighet og reaksjonsbetingelser.

I kryptografi og informasjonskoding refererer substitusjonsteknikker til krypteringsmetoder hvor bokstaver eller tegn erstattes av andre tegn etter et mønster. Eksempler inkluderer monoalphabetiske substitusjoner og enkel Caesar-kryptering, som viser hvordan enkel substitusjon kan endre lesbarheten av tekst.

I statistikk og dataanalyse brukes erstatningsteknikker til behandling av manglende data. Eksempler inkluderer erstatning av manglende verdier med gjennomsnitt eller median, eller mer avanserte imputasjonsmetoder som multiple imputation eller hot-deck.

Valget av erstatningsteknikk avhenger av fagområde, dataegenskaper og analysemål.