ernæringsvurdering

Ernæringsvurdering er en systematisk prosess for å vurdere en persons ernæringsstatus ved hjelp av medisinsk historie, klinisk undersøkelse og relevante målinger. Den tar sikte på å identifisere ernæringsproblemer og deres årsaker.

Formål og anvendelse: Ernæringsvurdering brukes i kliniske settinger som sykehus, primærhelsetjeneste og langtidsomsorg for å kartlegge risiko for eller eksisterende underernæring eller overernæring, planlegge ernæringstiltak og monitorere effekt av behandling og rehabilitering. Den støtter beslutninger knyttet til kosthold, behandling og oppfølging.

Hovedkomponenter og metoder inkluderer anamese og klinisk vurdering, antropometri (vekt, høyde, BMI, midtarmomkrets), biokjemiske tester (for eksempel albumin, transferrin, C-reaktivt protein), vurdering av kostholds- og energiinntak (24-timers registrering, kostdagbok), og beregning av energibehov og proteinbehov basert på alder, kjønn, aktivitetsnivå og sykdom. I tillegg vurderes funksjonsnivå og inflammatoriske tilstander.

Prosedyre: ofte startes med screening av ernæringsrisiko. Ved identifisert risiko gjennomføres en fullstendig ernæringsvurdering for å fastlegge diagnose og graden av ernæringsmangel eller -overflødighet, og deretter utarbeides en ernæringsplan og oppfølgingsrutiner.

Betydning og effekt: riktig ernæringsvurdering bidrar til å forebygge komplikasjoner, støtte behandling og rehabilitering, og forbedre pasienters livskvalitet gjennom et tverrfaglig samarbeid.