energiinntak

Energiinntak er den totale energien kroppen får gjennom maten og drikken den inntar. Energiinnhold måles vanligvis i kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal). De viktigste makronæringsstoffene har ulike energiverdier: karbohydrater og protein gir omkring 4 kcal per gram (omtrent 17 kJ/g), fett gir omkring 9 kcal per gram (omtrent 37 kJ/g). Alkohol gir cirka 7 kcal per gram. Energiinnhold varierer mellom matvarer og påvirkes av tilberedning og porsjonsstørrelse.

Energiinntak henger sammen med energiforbruket. Kroppen bruker energi til basalmetabolisme, termisk effekt av maten og fysisk aktivitet. I balanse mellom inntak og forbruk holdes kroppsvekten ofte stabil; et vedvarende overskudd fører til vektøkning, mens et vedvarende underskudd kan føre til vekttap. Inntaket varierer mye mellom individer og påvirkes av kjønn, alder, kroppsstørrelse og aktivitetsnivå.

Flere faktorer påvirker energiinntaket, inkludert sult- og mettesignaler, hormoner som leptin og ghrelin, appetittregulering, måltidsmønster, smakspreferanser og sosioøkonomiske forhold. Kostens sammensetning og energitetthet er også viktig for både total energi og næringsstatus.

Måling av energiinntak skjer ofte gjennom kostregistrering, for eksempel matdagbøker, 24-timers kostregistrering eller spørreskjemaer. Energiinnhold estimeres ved å koble disse dataene til næringsinnholdsdatabaser. Begrensninger inkluderer underrapportering, feil i egenrapportering og stor daglig variasjon i inntaket.

I klinisk ernæring, idrettsernæring og folkehelse brukes kunnskap om energiinntak for vektstyring, behandling av ernæringsproblemer og opprettholdelse av helse og ytelse. Særlig vektlegges også kostkvalitet, inkludert fiber, mikro- og sporstoffer, og matvarevalg.