energitetthet

Energitetthet er et mål for hvor mye energi som kan lagres i et gitt system per enhet masse eller per volum. Det brukes til å sammenligne drivstoff og energilagringsteknologier og påvirker hvor langt et kjøretøy kan kjøre eller hvor lenge en enhet kan bruke strøm mellom lading.

Energitetthet deles vanligvis inn i gravimetrisk energitetthet (per masse) og volumetrisk energitetthet (per volum). Gravimetrisk måles i MJ/kg eller Wh/kg, volumetrisk i MJ/L eller Wh/L. Begge måleenheter er relevante; gravimetrisk er viktig når vekt er avgjørende, volumetrisk når plass er begrenset.

Typiske verdier: Bensin har omtrent 44–46 MJ/kg og ca. 34–35 MJ/L. Diesel ligger rundt 42–45 MJ/kg og 35–36 MJ/L. Litiumionbatterier ligger vanligvis i området 100–250 Wh/kg (ca. 0,36–0,9 MJ/kg) og omtrent 250–700 Wh/L (ca. 0,9–2,5 MJ/L). Hydrogen gir høy gravimetrisk energitetthet (ca. 120–140 MJ/kg) men lav volumetrisk energitetthet uten komprimering eller kjøling.

I praksis avhenger tilgjengelig energi også av systemets effektivitet, energikonvertering og lagrings- og sikkerhetskrav, samt kostnader og materialtilgjengelighet. Energitetthet gir derfor et viktig, men ikke entydig, mål for ytelse.

Energitetthet brukes i transport, bærbar elektronikk og nettlagring for å vurdere rekkevidde, vekt og plass. Den er et viktig aspekt i utvikling av nye batterier, drivstoff og andre energilagringsteknologier.