dobbeltnegasjon

Dobbeltnegasjon er et begrep som brukes i både lingvistikk og logikk for å beskrive fenomener der to negative elementer forekommer i en setning eller et uttrykk. Begrepet brukes vanligvis i to sammenhenger: som en logisk prinsipp i formell logikk og som et språklig fenomen knyttet til hvordan språk uttrykker negasjon.

I formell logikk refererer dobbel negasjon til loven om at negasjonen av negasjonen av en påstand er ekvivalent med påstanden selv. Med P som en påstand er ¬¬P ekvivalent med P i klassisk logikk. I intuitionistisk logikk og i enkelte dator- eller type-teoretiske rammeverk er dette ikke nødvendigvis gyldig uten videre bevis, noe som har praktiske konsekvenser for bevisførsel og programmeringsspråk.

I språkvitenskapen skiller man mellom ulike måter dobbel negasjon kan opptre. Negativ kongruens opptrer når flere negative ord eller partikler i praksis markerer negasjon i språkets standard setningsstruktur. Fransk bruker for eksempel ne… pas, spansk og italiensk kombinerer ofte et negativt adverb med et annet negasjonselement (no… nada, non… niente). I standard norsk og engelsk står vanligvis én negasjon i en setning, men i mange dialekter og språkfamilier forekommer dobbel eller flergangs negasjon som grammatisk norm. Litotes er en annen bruk, der negasjon brukes for å underdrive noe, for eksempel "ikke dårlig" om noe som er bra.

Sammenfatning: I logikk er dobbeltnegasjon en formell ekvivalens mellom ¬¬P og P; i språk varierer bruken fra strikt én negasjon til ulike former for negativ kongruens og litotes, avhengig av språkets grammatikk.