dateringsmethode

Dateringsmetode er en samlebetegnelse for teknikker som brukes til å fastslå alderen på objekter, materialer og hendelser i fortiden. Metodene deles vanligvis inn i relativ dating, som gir en plassering i en tidsrekkefølge uten å angi nøyaktig årstall, og absolutt dating, som gir estimater på årstall eller kalenderår.

Relativ dating bygger på princippene om stratigrafi, hvor yngre avsetninger ligger over eldre, og konteksten i assosierte funn kan gi en tidsramme. Biostratigrafi bruker tidsskillelinjer basert på utvikling av organismer, mens koblingsbaserte metoder og dependance på innsamlet stratigrafi lar forskere sette funn i en tidsnær rekkefølge. Relativ dating gir ofte rask indikasjon på relative alder, men mangler presise tall.

Absolutt dating gir konkrete aldersestimater og omfatter flere teknikker. Radiokarbon-datering (C-14) brukes på organisk materiale og er mest presis i tidsrommet opp til omkring 50 000 år, med nødvendig kalibrering mot standardiserte kurver. Dendrokronologi dater trestokker og kan gi kalenderår for konkrete treverk i områder der trearter og vekstvilkår er dokumentert. Uran-serie og kalsium/argon (K-Ar) datering anvendes på geologiske prøver og vulkanske bergarter og gir tidsrammer som strekker seg millioner av år. Termoluminescens og optisk stimulert luminescens måler siste eksponering for varme eller lys og brukes for keramikk og sedimenter. Fisjonspor-datering og uranium-teorier brukes i spesialtilfeller.

Begrensninger inkluderer behovet for egnede materialer, kontaminering, geologiske og miljømessige forhold, samt usikkerheter i kalibrering og tolkning. I praksis kombineres ofte flere metoder for å oppnå pålitelige aldersestimat og velges ut fra kontekst og materiale.