bildeforbedring

Bildeforbedring er prosessen med å forbedre kvaliteten på et bilde slik at det blir mer informativt eller visuelt tilfredsstillende. Hensikten kan være å gjøre detaljer tydeligere, redusere støy eller justere farger og kontrast for bedre lesbarhet. Det er viktig å skille mellom bildeforbedring og bildebevaring eller restaurering, som ofte søker å gjenopprette eller bevare opprinnelig innhold snarere enn å endre det estetisk.

Metoder for bildeforbedring omfatter både romlige og frekvensbaserte teknikker. Romlige metoder inkluderer justering av lysstyrke og kontrast, histogramutjevning, unsharp masking og støydemping ved hjelp av filtre som median- eller bilateralfiltrering. Frekvensbaserte teknikker behandler bildeinformasjon i spekteret og kan fjerne støy eller kompenserer for optiske eller sensorprosesseringsfeil. Avanserte tilnærminger inkluderer superoppløsning og deblurring, som søker å gjenopprette detaljer ved å bruke flere bilder eller modeller som fanger høyfrekvente informasjon.

Teknologiske verktøy for bildeforbedring omfatter tradisjonelle bilderbehandlingsalgoritmer og maskinlæringsbaserte metoder. Dype nevrale nettverk brukes til støyreduksjon, deblurring og oppskalering, mens ikke-learning metoder som BM3D fortsatt brukes i noen scenarier. Evaluering av forbedringer skjer ofte med objektive måleparametere som PSNR og SSIM, samt perceptuelle metrikker som LPIPS, og med menneskelig vurdering.

Anvendelser inkluderer fotografi, medisinsk bildediagnostikk, miljø- og satellittbilder, samt digitalisering av kulturarv. Utfordringer inkluderer risiko for artefakter og misrepresentasjon av data, samt behov for å dokumentere hva som er endret og hvorfor.