beskyttelsesarbeidet

Beskyttelsesarbeidet er en betegnelse som brukes om systematiske tiltak rettet mot personer som står i fare for å bli skadelidende, særlig barn og unge, men også voksne som er utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Hovedmålet er å forebygge og motvirke skade, sikre forsvarlige omsorgsbetingelser, og støtte familier slik at risikoen for skade reduseres. Arbeidet bygger på barnets beste som overordnet prinsipp og følger nasjonale lover og internasjonale konvensjoner.

Varierte instanser deltar i beskyttelsesarbeidet, blant annet barnevernstjenesten, helse- og skolevesen, politiet og andre kommunale eller fylkeskommunale myndigheter. Tiltakene kan være frivillige eller rettslig begrensede, avhengig av situasjonen og behovet for å beskytte personen. Samarbeid mellom familien og profesjonelle er sentralt.

Prosessen starter ofte med en mottak, henvisning eller bekymringsmelding. Deretter følger kartlegging og (barnevern) vurdering, utarbeidelse av en handlingsplan og iverksettelse av tiltak som kan omfatte veiledning, støtte i hjemmet, avlastning, familiebehandling eller midlertidig plassering utenfor hjemmet. Beskyttelsestiltak skal være minst inngripende og tilpasses den enkelte. Oppfølging og revurdering er kontinuerlig.

Rammene for beskyttelsesarbeid er nedfelt i Barnevernloven og annet relevant lovverk, samt menneskerettighetsprinsipper og Barnevernets arbeid. Barn og foresatte har rett til medvirkning, og opplysninger behandles under taushetsplikt. Eierskap til beslutninger og bruk av særskilte tiltak er underlagt rettslig kontroll og tilsyn.

Etterlevelse og kvalitetssikring er sentralt, og praksisen innebærer periodiske evalueringer, kompetanseutvikling og samarbeid på tvers av fagområder for å forbedre barnets sikkerhet og familieforholdene.