skadelidende

Skadelidende er en juridisk betegnelse som brukes i norsk erstatningsrett om personer som har lidt skade eller tap som følge av andres handlinger eller uteblivelser. Begrepet brukes særlig i sivile erstatningssaker og i forsikringssammenheng, der den skadelidende har krav på erstatning for sine tap.

Rollen til den skadelidende er å dokumentere skaden, årsakssammenheng og erstatningsgrunnlag. I mange tilfeller må den skadelidende påvise uaktsomhet eller annet ansvarsgrunnlag hos den som har forårsaket skaden; i enkelte situasjoner kan erstatning også kreves etter prinsippet om objektivt ansvar (strikt ansvar). Den skadelidende kan være en privatperson, ansatt eller virksomhet som har lidt tap.

Når erstatning blir tilkjent, kan den skadelidende kreve økonomiske tap som medisinske kostnader, tapt inntekt og andre utgifter, samt ikke-økonomiske tap som smerte og redusert livskvalitet. Erstatningskrav kan dekkes av den ansvarlige part eller gjennom forsikring, for eksempel bilansvarsforsikring eller produktansvar. Offentlige ytelser kan også komme til anvendelse i enkelte situasjoner.

Behandling av krav skjer normalt i sivile saker, og den skadelidende har rett til rettslig hjelp og rettssikkerhet. Det finnes tidsfrister, blant annet preskripsjon, som setter frister for å gjøre krav gjeldende. Merk at i praksis brukes ofte formen skadelidte; skadelidende er en mer formell juridisk variant.