erstatningssaker

Erstatningssaker er sivile krav om erstatning for skade eller tap som følge av en annens handling eller unnlatelse. Slike saker kan oppstå både innenfor uaktsomhet og kontraktsbrudd, og i enkelte tilfeller gjelder ansvar uten skyld, for eksempel ved visse produktskader. Hovedformålet er å sette den skadelidte i samme økonomiske stilling som før skaden.

Grunnlaget for erstatning varierer etter sakens art. Generelt kreves det at skaden er påført av en ansvarlig part, at det foreligger årsakssammenheng mellom handlingen og skaden, og at tapet er erstatningsberettiget. Hvor stor erstatningen blir, avhenger av tapets størrelse og regelverket som gjelder. Noen områder bruker objektivt ansvar, spesielt ved produktskade eller spesielle lovbestemmelser.

Erstatning omfatter vanligvis økonomisk tap som medisinske kostnader, tapt inntekt og avledede utgifter. I tillegg kan ikke-økonomisk tap som smerte og lidelse være del av erstatningen i visse typer saker, avhengig av sakens art og regelverk.

Prosessen starter ofte med forhandling eller forlik. Hvis partene ikke blir enige, tas saken til domstolene. Vanligvis behandles den i tingretten, med mulighet for anke til lagmannsrett og i særtilfeller videre til Høyesterett. Beviskravet ligger i hovedsak hos skadelidte, som må legge frem dokumentasjon som legejournaler, regninger og vitneforklaringer. Foreldelsesfrister gjelder også, ofte tre år fra kunnskap om skaden, men reglene varierer etter sakstype.