Erstatning

Erstatning er et juridisk begrep som beskriver retten til økonomisk kompensasjon for tap eller skade som følge av andres handlinger eller kontraktsbrudd, eller som del av offentlige eller private ordninger. Hovedideen er å sette den skadelidte i en posisjon som tilsvarer det tapet som er lidt, så langt det lar seg gjøre.

Grunnlaget for erstatning deles ofte inn i to hovedkategorier. Den første er skadeerstatningsretten (alminnelig erstatningsrett), som gjelder når noen har forvoldt skade gjennom uaktsomhet eller ulovlige handlinger. Den andre er erstatning etter kontrakt, altså erstatning fordi en part ikke har oppfylt en avtalebetingelse og den andre parten lider tap som følge av det.

Erstatning deles vanligvis inn i to typer. Økonomisk eller pecuniær erstatning dekker direkte kostnader og tap, som medisinske regninger, rehabilitering, reparasjon av eiendom og tapt inntekt. Ikke-økonomisk erstatning dekker mindre målbare tap som smerte og lidelse eller redusert livskvalitet, der hvor lovverket tillater det, ofte under betegnelser som moralsk skade.

Krav om erstatning kan oppstå i mange situasjoner, for eksempel ved bilulykker, arbeidsskade, feil eller forsømmelse fra leverandører, eller kontraktsbrudd. Krav kan løses gjennom forhandlinger og avtale, eller gjennom rettssystemet der domstolen fastsetter erstatningen. Forsikring spiller ofte en sentral rolle, for eksempel ansvarsforsikring, helsetilbud eller annen relevant forsikring som dekker eller støtter erstatningsutbetalinger. Beviskrav og tidsfrister for å kreve erstatning varierer mellom jurisdiksjoner og typen erstatning.