ballastvannrensesystemer

Ballastvannrensesystemer, ofte referert til som BWRS, er teknologier designet for å behandle skipets ballastvann for å eliminere eller inaktivere potensielt skadelige marine organismer og patogener før vannet slippes ut i et nytt miljø. Ballastvann brukes til å stabilisere skip og er en viktig faktor for spredning av invasive arter globalt. Uten behandling kan disse organismene forstyrre lokale økosystemer, skade fiskerier og påvirke biologisk mangfold.

Det finnes flere typer ballastvannrensesystemer, som vanligvis benytter en kombinasjon av metoder. En vanlig metode er filtrering, hvor vannet passerer gjennom filtre for å fjerne større organismer og partikler. Deretter kan det behandles kjemisk, for eksempel med klor eller natriumhypokloritt, for å drepe mindre organismer. Ozonering er en annen kjemisk metode som bruker ozongass for oksidasjon og inaktivering.

Fysiske metoder inkluderer ultrafiolett (UV) bestråling, hvor UV-lys brukes til å skade DNA-et til mikroorganismer, noe som forhindrer dem i å reprodusere. Elektrolyse er en prosess der elektrisk strøm brukes til å generere kjemikalier som dreper levende organismer. Noen systemer bruker også deoksigenering, som fjerner oksygen fra vannet for å skape et miljø som er fiendtlig for mange marine organismer.

Implementeringen av BWRS er et resultat av internasjonale reguleringer, spesielt den internasjonale konvensjonen for kontroll og håndtering av skipenes ballastvann og sedimenter (BWM-konvensjonen) vedtatt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Konvensjonen krever at skip må ha et godkjent ballastvannrensesystem om bord for å hindre uønsket overføring av marine arter. Valget av system avhenger av skipstype, størrelse og spesifikke driftskrav.