autismespekterforstyrrelse

Autismespekterforstyrrelse er en nevroutviklingsforstyrrelse som kjennetegnes av vansker med sosial kommunikasjon og samhandling, samt restriktive og repeterende atferdsmønstre og interesser. Tilstanden opptrer vanligvis i tidlig barndom og varierer betydelig mellom personer, noe som gjør det til et spekter.

Symptomene kan omfatte utfordringer med øyekontakt og gjenkjennelse av andres trekk, vansker med å tolke andres følelser og intensjoner, samt språkforstyrrelser eller forsinket språkutvikling hos noen. Mange har behov for forutsigbare rutiner, spesifikke interesser og sensoriske responser som kan være over- eller underfølsomme.

Årsaker og diagnostikk: ASD antas å være forårsaket av en kompleks kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer. Mange gener påvirker risikoen, men det finnes ingen enkel årsak. Diagnostikk gjøres av et tverrfaglig team basert på utviklingshistorie, atferdsobservasjon og standardiserte vurderinger i samsvar med DSM-5 eller ICD-11. Tidlig diagnose og oppfølging er viktig for å sette inn tiltak.

Forekomst og samsvarende forhold: ASD antas å forekomme hos omtrent 1 prosent av befolkningen globalt, men tallene varierer mellom land og studier. Tilstanden kan være ledsaget av tilstander som ADHD, angst, epilepsi eller lærevansker; mange har også særlige styrker i områder som mønstergjenkjenning eller systematisk tenkning. Funksjonsnivået varierer betydelig.

Behandling og støtte: det finnes ingen kur, men tidlig og tilpasset intervensjon kan forbedre språk, sosiale ferdigheter og daglig fungering. Tiltak inkluderer tale- og språkterapi, atferdsterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging. Familien og tverrfaglige tjenester spiller en sentral rolle. Legemidler brukes ikke mot ASD i seg selv, men kan behandle comorbide tilstander eller spesifikke symptomer. Progresjon varierer og avhenger av tidlig innsats og tilpasset støtte.