aerosolbehandling

Aerosolbehandling er en form for medikamentell behandling der legemidler leveres som aerosol og inhaleres inn i luftveiene. Aerosolene genereres av enheten og pustes inn via munnen eller nesen, slik at medisinen når bronkiene og lungene raskt og direkte.

Vanlige indikasjoner er astma og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), samt andre tilstander som cystisk fibrose og alvorlige luftveisinfeksjoner. Inhalasjonsmedisiner inkluderer bronkodilatorer (beta-agonister og antikolinergika), inhalerte kortikosteroider, mucolytika og ved spesifikke infeksjoner inhalerte antibiotika. Nebulisatorer brukes ofte i sykehus og hos barn eller ved behov for dypere levering.

Enheter som brukes inkluderer nebulisatorer og inhalatorer. Nebulisatorer omdanner flytende legemiddel til en tåke som inhaleres i flere minutter; typer inkluderer jet-nebulisatorer og ultralydnebulisatorer. Inhalatorer leverer medikamenter som aerosoler gjennom en trykkutløst inhalator (MDI) eller som tørrpulver (DPI). For å forbedre leveringen ved MDIs brukes ofte en spacer eller et munstykke.

Korrekt teknikk er avgjørende for effekt. Ved MDIs brukes spacer for å redusere hastigheten og sikre dypere innånding; ta dype, langsomme drag og hold pusten et kort øyeblikk etter innånding. Nebulisatorbehandlinger varer vanligvis 5–15 minutter. Doser må følges nøye, og enhetene må rengjøres og tørkes i samsvar med produsentens anvisninger for å unngå infeksjon.

Sikkerhetsaspekter inkluderer potensielle bivirkninger som sår hals, hoste og lokal irritasjon, samt risiko for systemiske effekter ved høy eksponering. Nebulisatorer kan skape kontaminasjon hvis de ikke rengjøres riktig. Noen legemidler har spesifikke kontraindikasjoner, og pasientens tilstand må vurderes individuelt. Opplæring i riktig bruk er viktig, spesielt hos barn og eldre.