Vitneobservasjoner

Vitneobservasjoner er beskrivelser som vitner gir om hva de så, hørte eller opplevde under en hendelse. Slike observasjoner utgjør en form for vitnemøntegnet bevis som ofte brukes i politiundersøkelser og rettsaker. Eksempler på innhold kan være beskrivelser av personer, gjenstander, handlinger, hendelsesforløp, tidspunkt og sted.

Verdien av vitneobservasjoner ligger i at de gir førstehåndsinformasjon om hva som skjedde. Begrensninger følger av menneskelig hukommelse og persepsjon: oppmerksomhet påvirkes av lysforhold, avstand, varighet og stress, og minnet kan samtidig svekkes over tid. Minne påvirkes også av forventninger, tidligere kunnskap og etterfølgende informasjon, noe som kan føre til forstyrrelser eller endringer i det som fortelles senere.

Denne typen minne er rekonstruerende, ikke et perfekt arkiv. Ytterligere faktorer som misforståelser, påvirkning fra andre vitner eller teknikker for påvirkning kan bidra til feilaktige detaljer. Fenomener som «våpenfokus» og kryss-rase-identifikasjon har vist seg å påvirke nøyaktigheten i observasjoner og er ofte diskutert i forskningen.

Metoder for å forbedre påliteligheten inkluderer bruk av åpne spørsmål og fri fortelling i innledende intervju, kognitiv intervju-teknikker, unngåelse av ledende spørsmål, samt dokumentasjon av kontekst og tidsforløp. Identifikasjoner bør ofte bekreftes eller avklares gjennom annen bevisføring.

I rettssystemet blir vitneobservasjoner vektet sammen med andre bevis, og det gis ofte instrukser om observasjonenes begrensninger. Forskning innen psykologi og rettsvitenskap fortsetter å undersøke hvordan identifikasjoner og minner kan forbedres og hvordan man best evaluerer vitneobservasjoner.