identifikasjoner

Identifikasjoner refererer til både prosessen med å fastslå en persons identitet og de midlene som brukes for å gjøre det. Begrepet omfatter fysiske identifikasjonsdokumenter samt digitale legitimasjoner og andre unike identifikatorer som knytter en person til en konto, et kontraktforhold eller en offentlig tjeneste.

Typiske identifikasjoner deles ofte inn i: fysiske dokumenter som pass, nasjonalt ID-kort og førerkort; digitale identiteter og autentiseringsløsninger som eID-ordninger (for eksempel BankID eller andre elektroniske signaturer); og systemgenererte identifikatorer som personnummer, kundenummer eller brukernavn som brukes internt i et system.

Identifikasjoner brukes for å bekrefte hvem en person er og for å gi tilgang til tjenester, undertegnelse av avtaler, eller oppfyllelse av krav til alders- og identitetskontroll. I offentlige sammenhenger kreves ofte identifikasjon ved innbyggertjenester og skatte- eller helseinjenester; i privat sektor håndteres identitet og tilgang av banker og tjenesteleverandører.

Personvern og sikkerhet er sentralt: identifikasjoner innebærer innsamling og behandling av sensitive opplysninger. Risikoer som identitetstyveri og misbruk av autentiseringsmidler må håndteres gjennom sterke verifikasjonsprosesser, multi-faktor autentisering og begrensning av databehandling etter prinsippet om minste nødvendige tilgang.

Regulering og policy varierer mellom land og sektor, men følger generelt prinsipper for personvern, datasikkerhet og rett til innsyn. I Norge og andre EU-land er GDPR-rettigheter og krav til sikker databehandling viktige rammer for bruk og lagring av identifikasjonsdata.