identifikasjonsdata

Identifikasjonsdata er data som kan brukes til å identifisere en bestemt person eller enhet i et system. Eksempler inkluderer bruker-ID-er, påloggingsnavn, e-postadresse, telefonnummer, personnummer eller andre kunde- eller medlemsnumre. Tekniske identifikatorer som IP-adresser eller biometriske data (fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning) kan også være identifikasjonsdata når de kan knytte seg til en identifiserbar person.

Bruk og formål er hovedsakelig autentisering og tilgangskontroll, opprettelse og administrasjon av kontoer, samt personalisering av tjenester. Identifikasjonsdata inngår ofte i logging, sikkerhetsovervåkning og feilsøking. Riktig håndtering er avgjørende for å unngå misbruk og uautorisert tilgang.

Personvern og rettigheter: Identifikasjonsdata regnes som personopplysninger hvis de kan knyttes til en identifiserbar person. Behandlingen faller derfor ofte inn under GDPR i EU/EØS og norsk personopplysningslov. Viktige prinsipper inkluderer formålsbegrensning, dataminimering, lagring bare så lenge nødvendig, og beskyttelse gjennom tilgangskontroller og kryptering. Registrerte har rett til innsyn, retting, dataportabilitet og rett til sletting eller begrensning av data.

Praktiske tiltak: Organisasjoner bør begrense tilgang til identifikasjonsdata, bruke pseudonymisering eller tokenisering der det er mulig, og sikre trygg sletting når data ikke lenger er nødvendige. Vurder risiko ved overføring og oppbevaring, og ha rutiner for håndtering av databrudd.