identifikasjonsdokumenter

Identifikasjonsdokumenter er offisielle dokumenter som bekrefter identiteten til en person, rettslig status og/eller statsborgerskap. De utstedes av myndigheter og brukes som bevis i offentlige og private sammenhenger for å verifisere hvem en person er. Identifikasjonsdokumenter er ofte nødvendig ved åpning av bankkonto, ved rettslige prosesser, ved helsetjenester, ved stemmegivning og ved passasjertransport eller innreise til andre land. Noen land har nasjonale ID-kort eller pass som bredt anerkjente identitetsbevis; andre stoler i større grad på pass eller førerkort.

Vanlige typer identifikasjonsdokumenter inkluderer pass, nasjonalt ID-kort, førerkort, oppholdstillatelse eller biometrisk id-kort for utenlandske borgere, samt i enkelte land personnummerbaserte helse- eller skattekort. Digital identifikasjon og eID-løsninger, ofte koblet til banker eller offentlige tjenester, blir også brukt for elektronisk pålogging og signering. Ulike land har forskjellig praksis for hvilke dokumenter som aksepteres som primære identitetsbevis, spesielt i grensekryssende situasjoner som reise.

Sikkerhetsegenskaper varierer, men dokumentene inneholder vanligvis foto, navn, fødselsdato, kjønn, personnummer eller annen unik identifikator, og ofte signatur. Mange dokumenter inkluderer biometriske data eller maskinlesbare felt for å forhindre forfalskning og lette kontroll.

Gyldighet og vedlikehold: identifikasjonsdokumenter har utløpsdato og må fornyes ved utløp; mistet, stjålet eller skadet dokument må rapporteres og erstattes. Behandling og lagring av opplysninger er regulert av personvernlover og sikkerhetsstandarder.

Dette gir en oversikt over funksjon og bruk av identifikasjonsdokumenter. Se også relaterte emner som elektronisk identifikasjon og grensekontroll.