åpning

Åpning er et norsk substantiv som betegner handlingen eller resultatet av å åpne noe, samt en åpning eller passasje i et objekt eller i landskapet. Ordet brukes også om starten på noe, for eksempel en begivenhet, og om muligheten eller tilgang til noe. I dagligtale kan det referere til alt fra en dør som blir åpnet til åpningen av et arrangement eller en ny virksomhet.

Etymologi og samiske ord: åpning kommer fra verbet åpne og er dannet med suffikset -ing, som markerer en handling eller prosess. Det har nære germanske paralleller i andre skandinaviske språk, for eksempel svensk öppning og dansk åbning, og de deler opprinnelsen i opna eller åpne.

Bruksområder: I bygg og arkitektur brukes åpning om fysiske åpninger som dører, vinduer og andre passasjer i konstruksjoner. I naturen og geografi kan det beskrive naturlige åpninger i fjell, grotter eller terreng. I tidsplaner og arrangementer beskriver åpningen starten eller innledningen av en begivenhet, ofte omtalt som åpningen av en festival eller en konferanse, og tilhørende seremoni brukes ofte uttrykket åpningsseremoni. Innen medisin og biologi kan åpning referere til en anatomisk åpning eller til kirurgisk tilgang. I overført betydning brukes åpenbaring eller åpning av en debatt eller diskusjon også som metafor.

Se også: relaterte ord som åpne og åpnings-/åpningsformene brukes i mange sammensatte uttrykk. Det norske ordet står ofte i neutral, beskrivende kontekst og dekker både konkrete og abstrakte betydninger av åpning.