førstehåndsinformasjon

Førstehåndsinformasjon, også kalt primærinformasjon, er informasjon som er generert gjennom direkte observasjon, erfaring eller måling av den som formidler den. Den oppstår uten mellomledd og gir ofte et umiddelbart, detaljert bilde av en hendelse, et forhold eller et fenomen.

Kilder kan være vitner til en hendelse, deltakere i en undersøkelse, forskere som har gjort egne målinger, eller dokumentasjon som stammer fra kilden selv. Egenskaper ved førstehåndsinformasjon inkluderer aktualitet, direkte opphav og kontekstspisshet, men også risiko for feilobservasjon, hukommelsesforvrengning og selektivt fokus.

Bruksområder inkluderer journalistikk, rettsopplysninger, forskning og krisehåndtering, der beslutninger ofte avhenger av hva som ble observert eller målt direkte. Begrensninger består i begrenset dekning, manglende bredt perspektiv og sårbarhet for subjektivitet.

Førstehåndsinformasjon står i forhold til sekundærinformasjon ved at sistnevnte oppsummerer, analyserer eller syntetiserer data fra primærkilder. God kvalitetssikring innebærer kryssjekking med flere førstehåndskilder, dokumentasjon av dato og kontekst, samt vurdering av kildehet og mulig bias.

Etiske hensyn bør tas i betraktning, som personvern og sikkerhet ved innhenting av informasjon. Forståelsen av hva som er førstehåndsinformasjon er viktig for pålitelighet og transparens i både nyhetsformidling og forskning.