Vitenskapskunnskap

Vitenskapskunnskap er kunnskap som bygger på vitenskapelig arbeid og som har blitt frambrakt gjennom systematisk observasjon, eksperimentering og logisk tolkning av data. Den er kjennetegnet av empirisk evidens og muligheten for å bli testet og reprodusert av andre forskere.

Produksjonen av vitenskapskunnskap skjer gjennom den vitenskapelige metoden: formulering av hypoteser, utforming av undersøkelser, innsamling og analyse av data, og vurdering gjennom fagfellevurdering og publisering. Reproduserbarhet, kontroll av feilkilder og åpenhet om usikkerhet er sentrale prinsipper.

Teorier og modeller gir rammer som forklarer og forutsier fenomener innenfor avgrensede felter. Vitenskapen er en pågående, kumulativ prosess: ny evidens kan føre til revisjon eller erstattning av eksisterende forklaringer. Den hviler på naturalistiske forklaringskilder og etterstreber objektivitet, selv om tolkninger alltid kan påvirkes av kontekst.

Vitenskapskunnskap har stor praktisk betydning: den ligger bak medisinske behandlinger, teknologiutvikling, miljøforvaltning og evidensbasert politikk. Den er også komplementær til andre former for kunnskap, som erfaring, etikk og menneskelig kulturforståelse.

Selv om vitenskapen bidrar til å begrunne påstander, har den begrenset omfang og er alltid forbundet med usikkerhet og feilmarginer. Noen spørsmål er ikke vitenskapelig målbare eller kan kreve etiske vurderinger. Åpenhet om metoder og grensene for kunnskapen er en sentral del av vitenskapskunnskap.