eksperimentering

Eksperimentering er en systematisk tilnærming for å undersøke årsakssammenhenger og teste hypoteser ved å manipulere utvalgte variabler og observere virkningen på andre variabler. I vitenskapelig forskning brukes eksperimenter for å kontrollere for forstyrrende faktorer og sikre at observerte effekt skyldes den manipulerte variabelen.

Fremgangsmåte og design: Et typisk eksperiment benytter uavhengig variabel (den som manipuleres) og avhengig variabel (det som måles), ofte med en kontrollgruppe og randomisering. Blindhet og dobbeltblindhet kan redusere skjevheter. Replikasjon og nøye dokumentasjon fremmer pålitelighet og etterprøvbarhet.

Typer: Kontrollerte laboratorieeksperimenter, feltforsøk i naturlige sammenhenger, og naturlige eller quasi-eksperimenter der randomisering ikke er mulig.

Historisk bakgrunn og anvendelser: Eksperimentering står sentralt i naturvitenskapene, medisinsk forskning, ingeniørfag og sosialfag. Metoden brukes også i industriell utvikling, kvalitetskontroll og markedsforskning for å evaluere effekt av tiltak eller produkter.

Etikk og ansvar: I forskning med mennesker eller dyr gjelder etiske retningslinjer og regler for informert samtykke, sikkerhet og dyrevelferd. Miljøpåvirkning og bærekraft bør vurderes ved eksperimentelle studier.

Begrensninger: Resultater kan være kontekstavhengige, og mangler ved design eller analyse kan påvirke generaliserbarhet. Replikasjon og åpenhet er derfor viktig.

Se også: vitenskapelig metode, forskning, randomisering, etikk i forskning.