Vegetasjonsbelter

Vegetasjonsbelter, eller vegetation belts, er brede soner i et landskap som kjennetegnes av spesifikke plante-samfunn og en gradvis endring i vegetasjonen som følger klimatiske, jordlige og topografiske forhold. Beltene kan ligge langs breddegrader eller som høyde- og vortebelte i fjellområder, og de oppstår med ulikt uttrykk i ulike regioner.

Hovedfaktorer som former vegetasjonsbelter er klimaet (gjennomsnittlig temperatur, nedbør, vekstsesongens lengde), jordsmonn og drenering, samt terreng, solinnstråling og vind. Også menneskelig påvirkning som avskoging, jordbruk og byutvikling kan flytte eller forstyrre beltene. Vegetasjonsbelter kan dermed endres over tid, spesielt i møte med klimaendringer.

Vanlige eksempler på brede belt i mange deler av verden fra pol til ekvator inkluderer tundra, taiga (boreal skog), temperert barskog og løvskog, samt steppe eller gressland, savanne og ørken. I fjellområder observeres ofte alternativer av høydebaserte beltetyper, for eksempel nedadgående sekvenser som skoggrense, mellomfjellskog, subalpin og alpin tundra. Slike høydebelter kan være gjenkjennelige i mange økosystemer og gir en veiledning for feltstudier, naturforvaltning og landbruk.

Vegetasjonsbelter er derfor viktige referanserammer i økologi og geografi, brukt for å beskrive og sammenligne naturtyper, samt for å vurdere konsekvensene av klima- og arealendringer.