jordsmonn

Jordsmonn er det øverste laget av jord som støtter plantevekst og husar et levende jordmiljø. Det består av mineralmateriale fra forvitret berggrunn og organisk materiale fra døde planter og dyr, blandet med jordorganismer, vann og luft. Mange jordsmonn har horisonter som O (organisk materiale), A (mineral toppjord), E (eluvert lag) og B (nedleiret materiale), men ikke alle profiler viser alle horisonter. Egenskapene i jordsmonnet påvirker vanntransport, næringstilgang og røttenes utvikling.

Jordsmonn dannes gjennom samspill mellom fem hovedfaktorer: klima, organismer, terreng, underlag og tid. Nedbrytning og humusdannelse drives av temperatur og fuktighet; eluviation kan flytte partikler, og ulike horisonter utvikles etter forholdene. Jordsmonn kan dermed være alt fra svært utviklet til relativt enkelt i sin profil.

Vanlige typer jordsmonn i Norge inkluderer podsoljord og brunjord. Podsoljord kjennetegnes av lyse E-horisonter og lav pH med god drenering, mens jern- og aluminiumsforbindelser ofte har akkumulert i B-horisonten. Brunjord er mørkere i overflaten og har mer humus og bedre næringsinnhold i toppjords, selv om variasjonen er stor mellom områder og skoger.

Betydningen av jordsmonn er stor for økosystemer, jordbruk og skogbruk, og det fungerer som karbonlager og vannlager. Det er sårbart forerosjon, forsuring og gradvis forringelse av humus. Bevaring og forvaltning inkluderer tilførsel av organisk materiale, moderat jordbearbeiding, kalking ved behov og god drenering.