Vannstandsmåling

Vannstandsmåling er prosessen med å bestemme vannets overflatehøyde i elver, innsjøer og kyst- og havområder. Målingene brukes til flomvarsling, forvaltning av vannressurser, navigasjon og miljø- og klimaovervåkning. Dataene gir innsikt i hydrologiske forhold og vannets bevegelser over tid.

Metoder for vannstandsmåling varierer fra manuelle til automatiske systemer. Tradisjonelt har man brukt måleskiver (staff gauges) og stillebrønner (stilling wells) for direkte observasjon. Moderne praksis inkluderer automatiske vannstandsmålere med floats, magnetgivere eller trykktransduktorer, samt radar- eller ultralydsensorer. I åpne hav- og kystområder suppleres ofte med satellittmålinger.

Vannstanden rapporteres normalt relativt til et vertikalt referansedatum, ofte mean sea level eller et lokalt vertikalt datum. Enheten er vanligvis meter, og i sjø- og elvemiljø måles ofte forskjellig i tidevannssammenheng. Tidevannseffekter håndteres ved korreksjoner i dataene eller ved separate rapporter.

Data samles inn i sanntid eller nær sanntid og sendes via radiokommunikasjon, mobilnett eller satellitt. Dataene samles i nasjonale og regionale hydrometriske nettverk og gjøres tilgjengelige gjennom portaler og åpne data.

Vannstandsmåling har mange anvendelser, blant annet flomvarsling, hydrologisk modellering, planlegging av vannkraft og damdrift, navigasjon og økologisk overvåkning.

I Norge drives vannstandsmålingen primært av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med Meteorologisk institutt og regionale aktører. Måledata publiseres gjennom offentlige portaler og er underlagt kvalitetskontroller og internasjonale standarder. Vedlikehold, kalibrering og utstyrsutbytte er viktig for å opprettholde dataenes pålitelighet.