Vannprøver

Vannprøver er prøver av vann som tas for analyse med formål å vurdere vannkvalitet, forebygge helse- og miljørisikoer, og dokumentere kjemisk og biologisk tilstand i vannmiljøer og drikkevann. Prøver kan tas fra overflatevann som elver og innsjøer, fra grunnvann, vannverkets distribusjonssystem eller avløps- og industrivann. Formålet kan være miljøovervåking, drikkevannssikkerhet, forurensningsundersøkelser eller prosesskontroll i industri.

Prøvetakingen kan være grabprøver (ett punktprøve) eller samleprøver (komposittprøver over tidsrom). Volum og frekvens avhenger av analysebehov og regelverk. Prøvene skal merkes og følges opp med kjede av håndtering (chain of custody), beskyttes mot forurensning og oppbevares og transporteres i riktig fase, ofte kjølt (2–4 °C) og med konserveringsmidler for bestemte parameter. Analysen utføres vanligvis i akkrediterte laboratorier og resultater rapporteres sammen med usikkerhet og metodebeskrivelse.

Analyseomfanget spaner fysikalske, kjemiske og mikrobiologiske parametere. Fysiske parametere inkluderer temperatur og turbiditet; kjemiske parametere inkluderer pH, ledningsevne, næringsstoffer som nitrat og fosfat, samt sporstoffer og organiske forbindelser. Mikrobiologiske tester ser etter indikatorer som koliforme bakterier og E. coli. For drikkevann er det ofte strengere krav til hvilke parametere som analyseres og til prøvetakingspunkter.

Bruken av vannprøver omfatter overvåking av miljøtilstand, oppfølging av forurensingskilder, risikovurdering og etterlevelse av nasjonale og internasjonale standarder. Kvalitetssikring innebærer blander, duplikatprøver, blanks og kalibrering av instrumenter for å sikre pålitelig data.